Konfirmasjon før og no.....

I mai var jeg hjemme i konfirmasjon til mitt kjære barnebarn Andreas,en koselig dag sammen med hele "tjukke slekta"

Husker godt min egen konfirmasjon 12 august 1962.
Vi gjikk for presten hele sommeren (konfirmasjons forberedelse)Presten Åkeson var en brysk/streng mann,slik som prester var den gangen....
Vi pugga salmevers, di 10 bud med forklaring og mye,mye mer.Nåde oss om vi ikke kunne dette når vi ble hørt.Så skulle det være overhøring noen dager før vi ble konfirmert.Alle skulle stå i rekke og rad på kirkegulvet,og der sto presten og skulle høre oss i alt vi hadde lært (pugga).
Masse folk i kirka som skulle få vite hvem som var flinkast det året,og mange venner som var nysjerrig på hvordan det gjikk.var nokk både nervøs og hadde vondt i magen kan jeg tenke meg.Huska jeg ble spurt 2 ganger,ett salmevers og ett bud med forklaring......Åhhh tenk jeg kunne begge 2.

Den gangen skulle vi ha klær til både overhøring og konfirmasjonsdagen....
Mamma hadde sydd en fin kjole til overhøringa,kvit med brune blomster i brokade....Så fikk jeg en lyseblå kappe(tipp topp moderne) kvite hansker lys grå veske og blå og grå paraply....Det ingen visste var att jeg mest av alt ønska meg kvitt plisserskjørt og rosa cardigarnsett(korterma genser med jakke  i samme farge)
Det var det visst mange som skulle ha,men mamma sa jeg skulle ha kjole og da ble det slik.
Konfirmasjonsdagen hadde jeg Romsdalsbunad,brodert av min kjære tante Magny...ho har brodert bunad både til min datter Mona,s konfirmasjon og hennes 2 jenter.Er så stolt og glad for min fine bunad,mest glad er jeg for att jeg etter 50 år kan bruke den enda(har ikke krympa i kleskapet)Skulle jo vere bunadsko med,men der nekta jeg plent....det var det styggeste jeg hadde sett av sko,og moten sa jo stilettheler.Der måtte di voksne gji seg ,så det ble svarte
sko med stilettheler (hurraaaa hvor glad jeg ble)dagen før konfirmasjonen skulle jeg til frisørdama i Eidsvågen Fru Østigård.Jeg hadde langt hår da jeg dro hjemmefra,men kort da jeg kom hjem.....mamma og ikke minst pappa fikk ett lite sjokk.Du som hadde så fint svart hår sa pappa.
Men,men Konfirmasjonsdagen min kom og jeg fikk en fin dag,med masse gjester ,god mat og 365 kr i penger 2 par øredobber bunadsøljer ,toilettveske og sikkert noe jeg ikke husker her og nu.Tante Ingeborg hadde skreve ett fint dikt til meg som jeg har gjemt i alle år.Det ble lest opp ved kaffebordet.Mandagen etter skulle jeg til fotograf Birkeland i Molde og fotograferes.....Bunaden godt nedpakka og til byen bars det.Julie og Kolbjørn (svigerinne og bror) var med.Må flire litt når jeg ser på bildet,ikke nyføna nei...heller litt liggesveis og bunad hetta trykt gått ned på hodet.Sikkert derfor jeg aldri har brukt bunadhette siden.

Gjett hva jeg hadde med hjem fra byen??? Plisserskjørt og cardigansett ,ikke hvitt men ruta i brunt,grønt og mosegrønt cardigansett....


I mai ble Andreas Konfirmert...Romsdalsbunad  som bestemor  (herrebunad)
Mange gjester ,god mat,mange,mange tusen kroner,gaver og tale til konfirmanten....Dagen etter dro han også til byen og kom hjem med det han ønska seg aller mest En gibson gitar....

Ikke så store forskjellen på 1962 og 2012.


Får noen dager siden fikk jeg ett brev i posten....
50-års Konfirmantmarkering i Nesset Kirke 16.september 2012.

Tenk som åra har gått.Men huska det som det var i går.Er vel kansje slik i vår alder fortida husker vi bedre en nutida.Gler meg til treffet og ønsker att flest
mulig kan komme.Vil takke Britt Karin,Gerd,Solveig,Inger og Odd Harald
som har jobba med og finne oss alle sammen.

morsdag,s presangen......

I dag er det morsdag i Norge...Sitter her og tenker tilbake på morsdager fra jeg var lita og da mine barn var små.Mange tanker dukker opp på både gått og vondt,men en morsdag vil jeg dele med dere,en dag jeg husker tilbake på med glede.
Mine 3 englebarn skulle få lov og gå ned til
Strande Handel og kjöpe gave til mamma helt alene.
3 spente barn gjikk nedover veien,hand i hand.
Da dem kom opp igjen ville minstemann gji meg gava
med en gang,men da tok storebror pakka og sprang
opp til bestefar (farfar) og gjemte den på loftet.

Mine barn har aldri vert noe B mennesker,lik mora si der,
oppe med fuglene ,pigg og glad.Noe som har vert til forargelse
for mange.Så når kl var ca 05,30 begynte dagen  for oss.

Slik var det på denne morsdagen også.Våkna og hörte noen lyder fra kjökkenet,men må ha sovna til igjen.Plutselig hörte jeg glade barnestemmer "gratulerer med dagen mamma" inn kom det 3 söte småbarn (med öyne blå )Det beste dem fikk på morran var puffaris med melk og sukker.Klart mamma skulle få det i dag .men för skåla hadde komme opp i senga til meg var det meste havna i senga.
"va de godt mamma" alle sto nysjerrige og titta på meg.Klart det var godt (hata og spise mat på senga)
Så skulle pakka fram,det ble litt knuffing  og litt gråt huska ikke hvem som overrekte meg den....
Men det jeg husker var den fine hvite skåla dem hadde vert og kjöpt på Strande Handel helt alene.
Hver gang jeg bruker den ,tenker jeg tillbake på den morsdagen.Er veldi forsiktig med den,har pakka den ekstra godt inn under flytting O.S V....

No var det tid og stå opp...åpna döra ,du stooore tid... var det sukker melk og puffaris i senga var det bare småtteri.Hele stuegulvet var fullt med sukker ,blanda med melk...klisj,klasj  inn på kjökkenet og der var riskornposen tömt .Hva jeg sa og gjorde husker jeg ikke (bra er det) Men skåla husker jeg.Det fineste minnet jeg har fra en morsdag med puffaris,melk og sukker i senga på golv benker og bord.

Skåla bruker jeg og ha godis i ,har den på bordet i dag.Men enda  syns jeg faktisk puffaris med melk og sukker er godt....

Dette var noen tanker om en fin morsdag sammen med mine barn
                            Svein Roger
                                             Mona Iren og
                                                              Odd Arne


        
        Hilsen fra ho Anne Bodil

                                                                                   

                
                                                                                                             
                                                                                                  
                                                                                            



                                                                                        

                                             

                                                                                               

Noen tanker i året 2012....

Må bare få önske alle som er inne her og leser bloggen min,ett riktig godt nytt år 2012.Har ikke vert inne her og skrevet på veldig lenge...
Men nu håper jeg gleden av og skrive kommer "smygende" så smått.Har hatt ett år med mye motgang,sorg og sykdom.
Men "ukrutt" forgår ikke så lett,så jeg skall vel stå den av den gangen her også.Ser no fram til våren,da alt spirer og gror.Var ute og kjikka på blomsterbeddet mitt her en dag,der spirte det kan dere tro.Löker med påskeliljer,krokus,snöklokker og tulipaner var kommet 10/ 15 cm opp av jorda.En ting er sikkert...blir ikke det vår blomster floret jeg såg for meg i höst da jeg låg på alle fire,planta lök og drömte meg bort.

Men,men ...er så mye annet og glede seg over.Skal hjem til Norge i konfirmasjon,sjette barnebarnet som skal konfirmeres 12 mai.Da skal hele slekta samles liten som stor.Har lovet og bake "bestemors"lefse og det gjör jeg med glede.

Fikk uventa og koseli besök av 3 barnebarn 27 desember.Dem hadde kjört ca 80 mil for og overraske bestefar på 65 års dagen den 28.Verdens beste julegave til oss begge 2.Men tror ikke mamman hadde det like bra da ho fikk vite att dem ville vere over nytt år.

Er så mye jeg skulle gjort og forandra på i det nye året,men vet att det går bare ikke....
Da jeg var lita jente ,var alt så mye enklere....Barndommen var uten sorger og bekymringer for alt og alle....Men ett önske må jeg få lov og ha og det er att store og små må få ett godt år og att rettferdigheten skal seire til slutt.

dette var noen tanker fra meg.Håper skrivergleden tar seg opp igjen no når sola har snudd,dagene blir lysere og vårvarmen kommer smygende.


Nyttårsklem fra  ho Anne Bodil

Tordenvär og hyttebygging...

Idag er det fare for torden her i Askersund (åskväder ) som det heter her....
Da kommer tankene om barndommens dager.Skal fortelle om den gangen lynet slo ned i huset vi bodde i,ANNAHUSET på övre Klokset.Det var sikkert en fin sommerdag ,varmt og lommert.Men så begynte det å tordne og du verden som det lynte.Husker pappa låg på divanen på kjökkenet og kvilte middag,Kolbjörn og jeg sprang vel i runt og lekte som barn flest .Da med ett ble det ett forferdelig brak,pappa sprang opp fra divanen og ropte att vi måtte komme oss ut i gangen.Speilet på kjökkenveggen ble helt svart og gardinviren krulla seg i hop og vindusruta gjikk i knas.lyset gjikk og vi var" vettskremt"
Huska mamma sto og holdt i runt oss ute i gangen...jeg fårsto ikke så mye av det(var ca 4-5 år) men da jeg så att di voksne var redd og att mamma og Kolbjörn gråt,ja da gråt jeg også.Det var noen store graner rett ved huset og der hadde lynet slott ned.Det förste pappa tengte på var hesten som sto i stallen...hvordan det hadde gått med den.Jo den sto og skalv og ville ikke roe seg.Pappa og Ingvald  var lenge i fjöset og såg om dyra.Heldigvis så gjikk det bra...bare skrekken ett speil som ble ödelagt,gardiner som brant opp og et vindu som gjikk i tusen knas...

Jeg var veldig redd for tordenver langt opp i voksen alder.Etter att jeg fikk mine 3 barn måtte jeg jo vise att jeg ikke var redd  (mammaer skal jo ikke väre det )

Mine tre englebarn som bygde hytte under kjökkenbordet sammen med mamman sin

Lyn og tordenvär

Da fant jeg på en fin måte og stenge lynet og det fäle tordenbraket ute.Vi bygde hytte under kjökkenbordet....Med en gang vi hörte det braka sa jeg : no skal vi leke vi er på hyttetur...henta ulltepper og slengte over bordet så det hang langt ned på golvet på alle sider.Der satt vi å prata og sang.ongene forsto sikkert ingen ting.Jeg kunne jo ikke vise min redsel,men onger er noen kloke skapninger...Da vi hadde vert der en lang stund sa den störste "MAMMA KA E DU REDD FOR"
Har heldigvis vokst av meg skrekken for tordenvär,men syns ikke det er noe hyggelig akkorat.
Men en ting er sikkert...det blir ingen hyttebygging under kjökkenbordet i dag ,om det tordner og lyner aldrig så mye .....

    Dette var litt om torden og lyn da jeg var lita / og da mine barn var små

            Hilsen fra ho Anne Bodil  som venter på lyn og torden i dag

Söskenbarntreff....

Jordmorteigen.

Bestemor Berntine og Bestefar Magnus
Ett stiligt par .

Hei!  Ja no er det jammen lenge siden jeg var her inne.Våren og noe av sommeren er allerede gått og vi skal snart feire midtsommer.Mye og gle seg til denne sommeren.Mest av alt gler jeg meg til söskenbarntreffet som vi skal ha i Klokset slekta 9-10 juli.Håper mesteparten kommer til treffet,da det er en sjangs i livet dette.Har mange år prata om ett treff ,men ble ikke noe av för vi alle er "godt voksne" og noen er gått bort.Bestemor og Bestefar Klokset hadde 14 barn og bodde på Jordmorteigen.Namnet på gården er oppkalla etter Oldemor som var jordmor.Pappa Ingvald bygde hus rett oppi bakken "Lyngmo" Vi ongan var så heldige og treffe nesten alle söskenbarna da dem var på "Teija" på sommerferie.Noen bodde i telt,andre hadde lastebil med overbygg og noen fikk sikkert ligge inne.Vi hoppa i höyet og bada i sjöen,tror nesten ingen av oss kunne svömme men vi passa på hverandre.

Tenker på Bestemor Berntine som hadde 14 barn....ingen vaskemasjin,oppvaskmasjin,kjöleskap og fryser....heller ingen TV med barnetv .
Huska pappa fortalte att Bestefar var på sjöen og fiska mye.Det var gratis mat ,og da lagde Bestemor seikaker av 2 storseier og det var akkorat nok til en middag.Ingen elektrisk mixer,men en treklubbe som ho banka fisken til farse.På sommeren var det ingen som hadde sko på bena.Da sprang dem barfota,om dem ville eller ikke.Det gjikk mye på potetkaker ,for poteter hadde dem på gården.Huska Bestefar Magnus var så glad i gammelost...noe jeg også var(og er) Han kom bestandig ut med et lite stykke og ropte når han såg meg "Boooodil no må du komme te han Bestefar  og få gammelost.Bestemor var veldig flink og strikke.Förste strikkemaskjina såg jeg hos henne.Ho strikka ullsjorter og ullbokser til oss barnebarna og ellers til folk i bygda.

Du verden som dem måtte jobbe og slite,men da måtte ongene trå til fra dem var en neve stor.I dag er det "straffbart"
Ser frem til en koselig helg i Eidsvågen der jeg får treffe mine söskenbarn igjen.Noen har jeg ikke sett på 50 år og mer...og noen har jeg aldrig sett.
Vil takke  Svein,Björg,Gerd og Marianne for jobben med treffet og håper  alle kan komme fra fjern og när.
En ting er sikkert...om jeg hadde bestilt meg tur til sydligere breddegrader den tida der hadde jeg avbestilt på flekken...Dette blir årets  store opplevelse for meg...

Hilsen fra ho Anne Bodil

Barnelaget (barneforeninga) Vårbud....

Det var en gang for lenge,lenge siden....slik begynner alle eventyr.Jeg vil fortelle om 2 snille damer fra Rød i Romsdalen som starta ei barneforening.Albertine Lyster og Anne (Ane)Angvik.Jeg var ikke gamle jenta da jeg begynte der.Huska første oppgava mi der ja....skulle brodere 2 små katter på en firkant med "tråklesting"Du verden så stolt jeg var da jeg kom hjem med handarbeidet mitt.Vi hadde møter 1 gang i mnd tror jeg...det gjikk på omgang fra hus til hus.Vi sydde og strikka mye fint og på høsten holt vi basar på Rød Bedehus.Alle pengene sente vi til Santalmisjonen.Mange barn og voksne som trengte hjelp der fikk vi vite.Vi hadde ei referatbok som vi skrev i hver gang,den gjikk også på omgang.Vert møte ble åpna av Albertine eller Ane....å så sang vi en sang,referatet fra siste møte ble lest opp.Så kom handarbeidet fram...noen hadde gjort feil så dem måtte få hjelp ,og noen var ferdige med sitt og fikk nytt arbeid.Di store jentene hadde fine kaffeduker med korsting og fylte blomster....må si jeg beundra dem.Da vi hadde holt på ei stund tok Albertine opp et hefte (huska ikke hva det het)der var det skrevet historier om barn fra fattige land som nesten ikke hadde mat og ingen skolegang...jeg var veldig glad for att vi kunne sende penger og hjelpe dem.Etter ei stund kom ei god lokt inn i stua der vi satt....kaffe og kakao.Snart ble det dekka på bordet og vi fikk gå til bords.Åhhh så sultne vi var,hadde gledd oss til maten.Vi fikk påsmurte boller med hvit og brun ost, vaffler med syltetøy og var vi riktig heldig var det noen som hadde fårepølse på bollene ....da var det nesten krig om hvem som fikk tak i dem.Men først måtte vi synge bordverset......

                           I Jesu navn går vi til bords,

                           å spise drikke på ditt ord.

                           deg Gud til ære ,oss til gavn.

                            så får vi mat i Jesu namn

                                         Ameeeeen

Kakao og melk til oss ungene og kaffe til di voksne.Du verden som vi kosa oss runt bordet......ingen Pizza eller pølse med brød eller coca cola.Vi var så fornøyd og glad .Satt lenge runt bordet ,di voksne skulle jo prate litt med vertinna også  (voksenprat)Møtet ble avslutta oftest av Albertine..da reiste ho seg opp og takka for att vi fikk komme og att Gud måtte passe på og velsigne heimen vi var i.Så måtte alle synge en salme....

                                              Fager kveldsol smiler,

                                              over heimen ned.
                                              Jord og himmel kviler,
                                              stilt i heilag fred.

                                             Berre bekken brusar,
                                             frå det bratte fjell.
                                             Høyr kor sterkt det susar,
                                             i den stille kveld.

                                             Ingen kveld kan læra
                                             bekken fred og ro,
                                             inga klokke bera,  
                                             honom kvilebod.
                                            
                                             Så mitt hjarta stundar
                                             bankande i barm,
                                             til eg eingong blundar
                                             i Guds faderarm.
                                                                                
        Det var en av di fineste sangene syntest jeg.
        Så ba vi fadervåret  og alle takka høffelig for seg....
      
       En gang da Albertine sto  med knepte hender og ba,kom det ei stor flue og
       sette seg på nesen hennes.Ingen av oss torde og flire og ho lot som det ikke
       var noen flue der.Vi satt og såg på flua ,hørte ikke etter va ho sa.Men da ho
       endelig sa AMEN pusta vi letta ut og ho klødde seg rejælt på nesen.
       Respekten for di voksne var stor den gangen....


      
         


            

Tenker på Albertine og Anne så mye dem gjorde for oss jentene....Helt gratis tok dem på seg denne jobben.Dem holdt på i mange år ,hvor mange vet jeg ikke ...Er det noen som kansje vet det?  En gang huska jeg så godt.Jeg satt der med handarbeidet mitt og plutseli klipte jeg av meg ei vorte på venstre pekfinger...har arret den dag i dag.(Hadde jo med meg brodersaksa som jeg fikk med storebror da han var med meg til tannlegen)Du verden som jeg blødde,ble vist redd og prøvde og gjemme handa.Men noen kom med en stor handuk og så måtte jeg vere med på kjøkkenet og vaske  meg under utslagsvasken.Fikk ei fille på fingeren og veldig flau da jeg kom inn i stua igjen.Når høsten kom var alt arbeidet vi hadde holdt på med 1 år ferdig og klart for årets store begivenhet BASAR.Vi hadde mye fint handarbeid og noen hadde med andre gevinster også.Fruktkorger og glass skåler ,hand duker og sengesett....Albertine og Anne hadde mye arbeid med og ordne til alt.Handarbeidet skulle henge på veggen bakom der vi satt og skrev i basar bøkerne.Alle fikk vere med og hjelpe til.Basaren gjikk over 2 kvelder ...fredag /lørdag.I begjynnelsen var det ikke så mange som kom,men når fjøsarbeidet var unnagjort  på gårdene gjikk det ikke lenge før Bedehuset ble fullt.Det suste av stemmer og alle lo og var glad.Ingolf Sætermyhr brukte og holde tale og vi ongene måtte opptre  med sang .Huska så godt en gang min klasse skulle opptre med et "TABLÅ" sa di voksne.Vi skulle framføre og synge om barn i hele verden...det var Åse ,Grethe,Sissel ,jeg og kansje enda noen fler (husker ikke så godt) Jeg hadde i vertfall på meg et gult krepp papir skjørt kvit bluse og blomsterkrans runt halsen.Sissel var inntulla i et kvitt laken .Hun var lyse Lill og jeg mørke Karmen....Åse tror jeg hadde på seg bunad,nok om det vi hadde pugga vers etter vers og sang om barn fra alle verdensdeler.Guttene i klassen satt på første benk og kviskra og lo litt,uff så nervøs vi var.Men da vi var ferdig klappa alle og Ingolf Sætermyhr sa vi var så flinke alle sammen.Vi var så letta,tenk no kunne vi slappe av hele neste kveld.Men da vi skulle gå ned fra podiet sa Ingolf "Dere var så flink så vi alle håpa på att dere vil fremføre dette i morrakveld også "

Lørdagskvelden og trekninga var det helt store....Det var jo dem som vannt både 2 og 3 ting.Noen hadde skrevet nr på meierispanna si og da ble det latter ....skulle ikke så mye til den gangen.og var det en stakkars mann/gutt som vannt et forkle eller noen kjøkkenting ja da ble det kaos på Bedehuset.Folk lo og snakka i munnen på hverandre.Den som vannt ble rød opp i gjennom ørene.Stakkaaaaars mann/gutt.Da kvelden var over ble vi igjen for og rekne i hop hvor mye penger som hadde komme inn.Albertine og Anne sa hvert år att vi hadde vert flink og no skulle vi sende pengene til barna som trengte det til mat og skolegang.Vi lærte mye av Albertine og Anne,2 hverdagshelter fra Rød.Tenk på hvor mye dem jobba med dette,tror Albertine fikk Kongens fortjenestemedalje....noe dem var verd begge 2.Ser tilbake på disse åra med takknemlighet for att jeg fikk være med i Barnelaget Vårbud....

                                       Dette var noen tanker og minner fra barndommens

                                       sorgfrie dager.

Bilde fra Rød i Romsdal.

Fra ho Anne Bodil

                                     

                                                                





                           

Juleminner og julefred....

Så er julehøgtida 2010 snart over.Håper alle har hatt en fin og fredelig jul,og att alle har fått vere friske.Vi har kosa oss i nytt hjem,hygga oss sammen med venner og prata med barn og noen barnebarn på telefonen.Våre mødre og min gamle tante på snart 91 har også vert på tråden (koselig)Jeg vil skrive litt om jul og julefred fra da jeg var lita.Ble litt provosert på julaftens formiddag.Skulle ned på Konsum og kjøpe druer og julemust,før jula ringte inn.En stor plakat på døra og der sto det "øppetider  1 juledag 11.00 til 21.00.Trudde ikke mine egne øyne....var butikken åpen 1 juledag?hvor har det blitt av julefreden som vi hadde?.......

Huska så godt julaftens morgen, jeg vokna tidlig for dette hadde jeg venta på lenge.....Julaften,nisse,pakker og god mat.Litt hektisk var det i heimen til alt var klart,men for att vi ikke skulle gå der og "mase" fikk vi vert vårt julehefte og lese i.Vangsgutane var det jeg likte best.Der var Steinar og Kåre Vangen,Moster Anne og ikke og forglemme han Larris Sjorhagen.Du verden der var det mye og drømme seg bort i.Storebror ville helst lese Stomperud.....hva mine småsøstre kjikka i huska jeg ikke men julehefta gjikk på omgang.Å du verden så seint tida gjikk....Bente brukte og få ont i magen og noen ganger måtte ho "kaste opp" det var spenninga sa di voksne.Naboen Astrid brukte og komme innom og når ho banka på døra trudde Bente att det var julenissen.Men før nissen kom skulle vi spise pinnekjøtt og riskrem til desert.Endelig.......der hørte vi noen som kom trampende opp trappa...banka på døra og inn kom nissen.Bente og Inger Helen trekte seg litt unna,dette var skremmende/spennende på en gang....han spurte om det var noen snille barn der,og selvfølgeli var vi snill (ivertfall den dagen) han hadde en stor sekk og så ble namn ropt opp og vi måtte gå fram og takke i handa.Det tok sin tid,masse pakker store,små ,hard og mjuk.....men så var sekken tom ,og nissen skulle videre til andre barn.Nissen fikk en god klem og et appelsin og dermed var julenisse spenninga over.Vi pakka opp pakker og kosa oss.Alle fikk det dem ønska seg og vi var kjempeglad.Vi var lenge oppe den kvelden,ikke noe tv og dataspill...vi prata spilte spill som vi kansje fikk ,leste i en bok og gjikk runt juletreet og sang julesanger.alle skulle vere med,bamser og dukker og alle barn og voksne.det ble en stor ring og du verden som vi sang.......Spesielt en gang husker jeg nissen kom med en liten pakke til meg (da var jeg 12 år og trudde ikke på nissen lenger)pakka opp og der låg det 2 fine hårspenner.dem var jo fine men trudde no jeg fikk noe mer fra mamma og pappa da.Var veldi skuffa men sa ikke noe.Alle hadde pakka opp ,pappa reiste seg og gjikk ut i yttergangen,Da kom han inn igjen med ei stor pakke."trur du ikkje nissen hadde glemt ei pakke da sa pappa"den var til meg.....verdens fineste gitar,det hadde jeg ønska meg lenge.Du verden så glad jeg var.Den jula lærte pappa meg og spille gitar,4 grep og jeg øvde og øvde....."Prøysen" grep kalte jeg det.Han kunne vist ikke mer en 4 grep han heller,men spilte gjorde han.Alf Prøysen har jo skreve den fineste julesangen jeg vet "julekveldsvisa"   
        
    Neste dag var det julefred og innesitting både for liten og stor.Du verden som i ønska og gå ned til søskenbarna mine på "teia" og sjå hva dem hadde fått.Men nei du ikke noe bortgåing på 1 juledag.Dagen snegla seg framover ,mamma og pappa skulle sove middag og da måtte vi ongan vare stille.Ikke så enkelt med 4 onga.noen av oss hadde no blitt stor,men alikevel...  Så ble det endelig ettermiddagskaffe og alle 7 sorter med julekaker.var så koselig og vere i finstua.Var en spesiel lukt der,var jo der bare  når det var høytider.Det lukta grønnsåpe og bjørkaved.Huska vi la appelsinskall på ovnen,det var ingen røkelse og kjøpe den gangen ,men det ble "julelukt" alikevel.dere som har veafyr ,prøv det.Så kom det jeg hadde venta på hele dagen...er det noen som vil gå og hente melka  sa mamma.JAAAA sa Storebror og jeg i kor.Vi henta melk fra gården som pappas bror tok over etter bestefar "jordmorteigen) Der bodde onkel Leif tante Kaspara og mine 4 søskenbarn Magne,kjellrun,Arnfinn og Ingunn.Vi fikk med oss melkespanna ,det siste vi hørte før vi sprang nedover bakken i mørkret var "no må det ikkje gå inn,det e 1 juledag væt d".Vi banka på døra og der kom tante og sa att vi måtte no komme inn og sjå juletreet.Døra til stua var åpen godt og varmt var det der inne og juletreet stort og fint.men jeg  ville prate med kjellrun og få vite hva ho hadde fått.Vi fikk noen minutter,før vi måtte gå opp igjennom bakken igjen.....men du verden så godt det gjorde med den lille lufteturen.Da vi kom hjem igjen spute di voksne kossen det sto til "nedpå" teia da...Det syns vi var et rart spørsmål ,for vi fikk jo ikke lov og gå inn....men dem tengte vel sitt.Men da 2 juledag kom var det ut og treffe familie ,venner og ikke minst juletrefest 4 juledag.

Ja hvor har Julefreden tatt vegen.....Her i hjemmet har vi heldigvis den tradisjonen att 1 juledag er det bare hjemmekos....Trur det hadde vert bra om det var litt av det i dag også.Så mye stress og kav det er for både barn og foreldre hadde det vel vert godt med 1 dag hjemme.
Måtte bare inn her og skrive av meg noe frustrasjon....

Er det noen som kjenner seg igjen? gji en tilbakemelding om dere vil.Setter stor pris på det.   Vil ønske dere en god fortsetning på Jula og et GODT NYTT ÅR 2011.     Juleklem fra ho Anne Bodil.