Barnelaget (barneforeninga) Vårbud....

Det var en gang for lenge,lenge siden....slik begynner alle eventyr.Jeg vil fortelle om 2 snille damer fra Rød i Romsdalen som starta ei barneforening.Albertine Lyster og Anne (Ane)Angvik.Jeg var ikke gamle jenta da jeg begynte der.Huska første oppgava mi der ja....skulle brodere 2 små katter på en firkant med "tråklesting"Du verden så stolt jeg var da jeg kom hjem med handarbeidet mitt.Vi hadde møter 1 gang i mnd tror jeg...det gjikk på omgang fra hus til hus.Vi sydde og strikka mye fint og på høsten holt vi basar på Rød Bedehus.Alle pengene sente vi til Santalmisjonen.Mange barn og voksne som trengte hjelp der fikk vi vite.Vi hadde ei referatbok som vi skrev i hver gang,den gjikk også på omgang.Vert møte ble åpna av Albertine eller Ane....å så sang vi en sang,referatet fra siste møte ble lest opp.Så kom handarbeidet fram...noen hadde gjort feil så dem måtte få hjelp ,og noen var ferdige med sitt og fikk nytt arbeid.Di store jentene hadde fine kaffeduker med korsting og fylte blomster....må si jeg beundra dem.Da vi hadde holt på ei stund tok Albertine opp et hefte (huska ikke hva det het)der var det skrevet historier om barn fra fattige land som nesten ikke hadde mat og ingen skolegang...jeg var veldig glad for att vi kunne sende penger og hjelpe dem.Etter ei stund kom ei god lokt inn i stua der vi satt....kaffe og kakao.Snart ble det dekka på bordet og vi fikk gå til bords.Åhhh så sultne vi var,hadde gledd oss til maten.Vi fikk påsmurte boller med hvit og brun ost, vaffler med syltetøy og var vi riktig heldig var det noen som hadde fårepølse på bollene ....da var det nesten krig om hvem som fikk tak i dem.Men først måtte vi synge bordverset......

                           I Jesu navn går vi til bords,

                           å spise drikke på ditt ord.

                           deg Gud til ære ,oss til gavn.

                            så får vi mat i Jesu namn

                                         Ameeeeen

Kakao og melk til oss ungene og kaffe til di voksne.Du verden som vi kosa oss runt bordet......ingen Pizza eller pølse med brød eller coca cola.Vi var så fornøyd og glad .Satt lenge runt bordet ,di voksne skulle jo prate litt med vertinna også  (voksenprat)Møtet ble avslutta oftest av Albertine..da reiste ho seg opp og takka for att vi fikk komme og att Gud måtte passe på og velsigne heimen vi var i.Så måtte alle synge en salme....

                                              Fager kveldsol smiler,

                                              over heimen ned.
                                              Jord og himmel kviler,
                                              stilt i heilag fred.

                                             Berre bekken brusar,
                                             frå det bratte fjell.
                                             Høyr kor sterkt det susar,
                                             i den stille kveld.

                                             Ingen kveld kan læra
                                             bekken fred og ro,
                                             inga klokke bera,  
                                             honom kvilebod.
                                            
                                             Så mitt hjarta stundar
                                             bankande i barm,
                                             til eg eingong blundar
                                             i Guds faderarm.
                                                                                
        Det var en av di fineste sangene syntest jeg.
        Så ba vi fadervåret  og alle takka høffelig for seg....
      
       En gang da Albertine sto  med knepte hender og ba,kom det ei stor flue og
       sette seg på nesen hennes.Ingen av oss torde og flire og ho lot som det ikke
       var noen flue der.Vi satt og såg på flua ,hørte ikke etter va ho sa.Men da ho
       endelig sa AMEN pusta vi letta ut og ho klødde seg rejælt på nesen.
       Respekten for di voksne var stor den gangen....


      
         


            

Tenker på Albertine og Anne så mye dem gjorde for oss jentene....Helt gratis tok dem på seg denne jobben.Dem holdt på i mange år ,hvor mange vet jeg ikke ...Er det noen som kansje vet det?  En gang huska jeg så godt.Jeg satt der med handarbeidet mitt og plutseli klipte jeg av meg ei vorte på venstre pekfinger...har arret den dag i dag.(Hadde jo med meg brodersaksa som jeg fikk med storebror da han var med meg til tannlegen)Du verden som jeg blødde,ble vist redd og prøvde og gjemme handa.Men noen kom med en stor handuk og så måtte jeg vere med på kjøkkenet og vaske  meg under utslagsvasken.Fikk ei fille på fingeren og veldig flau da jeg kom inn i stua igjen.Når høsten kom var alt arbeidet vi hadde holdt på med 1 år ferdig og klart for årets store begivenhet BASAR.Vi hadde mye fint handarbeid og noen hadde med andre gevinster også.Fruktkorger og glass skåler ,hand duker og sengesett....Albertine og Anne hadde mye arbeid med og ordne til alt.Handarbeidet skulle henge på veggen bakom der vi satt og skrev i basar bøkerne.Alle fikk vere med og hjelpe til.Basaren gjikk over 2 kvelder ...fredag /lørdag.I begjynnelsen var det ikke så mange som kom,men når fjøsarbeidet var unnagjort  på gårdene gjikk det ikke lenge før Bedehuset ble fullt.Det suste av stemmer og alle lo og var glad.Ingolf Sætermyhr brukte og holde tale og vi ongene måtte opptre  med sang .Huska så godt en gang min klasse skulle opptre med et "TABLÅ" sa di voksne.Vi skulle framføre og synge om barn i hele verden...det var Åse ,Grethe,Sissel ,jeg og kansje enda noen fler (husker ikke så godt) Jeg hadde i vertfall på meg et gult krepp papir skjørt kvit bluse og blomsterkrans runt halsen.Sissel var inntulla i et kvitt laken .Hun var lyse Lill og jeg mørke Karmen....Åse tror jeg hadde på seg bunad,nok om det vi hadde pugga vers etter vers og sang om barn fra alle verdensdeler.Guttene i klassen satt på første benk og kviskra og lo litt,uff så nervøs vi var.Men da vi var ferdig klappa alle og Ingolf Sætermyhr sa vi var så flinke alle sammen.Vi var så letta,tenk no kunne vi slappe av hele neste kveld.Men da vi skulle gå ned fra podiet sa Ingolf "Dere var så flink så vi alle håpa på att dere vil fremføre dette i morrakveld også "

Lørdagskvelden og trekninga var det helt store....Det var jo dem som vannt både 2 og 3 ting.Noen hadde skrevet nr på meierispanna si og da ble det latter ....skulle ikke så mye til den gangen.og var det en stakkars mann/gutt som vannt et forkle eller noen kjøkkenting ja da ble det kaos på Bedehuset.Folk lo og snakka i munnen på hverandre.Den som vannt ble rød opp i gjennom ørene.Stakkaaaaars mann/gutt.Da kvelden var over ble vi igjen for og rekne i hop hvor mye penger som hadde komme inn.Albertine og Anne sa hvert år att vi hadde vert flink og no skulle vi sende pengene til barna som trengte det til mat og skolegang.Vi lærte mye av Albertine og Anne,2 hverdagshelter fra Rød.Tenk på hvor mye dem jobba med dette,tror Albertine fikk Kongens fortjenestemedalje....noe dem var verd begge 2.Ser tilbake på disse åra med takknemlighet for att jeg fikk være med i Barnelaget Vårbud....

                                       Dette var noen tanker og minner fra barndommens

                                       sorgfrie dager.

Bilde fra Rød i Romsdal.

Fra ho Anne Bodil