Skriver om den gangen jeg var lita jente.Ikke alt var bedre da.Men rart det der,vi vil huske bare di artigste opplevelsene og di fineste minnene.Håper noen kjenner seg igjen,og tenker "ja slik var det"Hadde en barndom uten vold og krig på TV....Bare barnetimen på radion.
mandag 18. oktober 2010
Lillesöstra mi....
Den 19 oktober i 1960 var det noe helt spesielt som skjedde .Du store allverden det er 50 år siden.(begynner og dra på åra fårstår jeg)Den dagen våkna jeg av att tante Magny kom opp på loftet der jeg låg.Ho var liksom så stressa i ansiktet,röde flekker på kjinn og nedover halsen.Jeg skulle på skolen og frukosten ble servert på kjökkenbordet.Fårsto att det var noe som fåregjikk inne på soverommet til mamma og pappa,men torte ikke å spörre hva det var.Den gangen var det ikke mange som snakka om barnefödsler og graviditet.Men jeg var 12 år og forsto att jeg skulle få meg en lillesöster eller lillebror.Mest av alt i hele verden önska jeg meg en liten bror.No må du skjynde deg til skolen sa tante,fårsto att ho ville ha meg ut av döra.Det skulle skje store saker,ikke noe sykehus med födeavdeling ,men hjemmefödsel med jordmor Astrid Svensli.Timene på skolen var lang,hadde nok tankene mine en helt annen plass,men sa ikke et ord til noen om det som skulle skje.Var snar og komme meg hjemover når skoleklokka ringte.Da jeg kom opp på teia kom bestefar ut og sa att jeg hadde fått meg ei lita söster.UFF NEI....så skuffa jeg ble ,ville ikke ha en lillesöster.Hadde jo en fra för (BENTE)som rota borti alt jeg hadde.Veien opp til huset ble lang ,men måtte jo gå inn.Hei sa tante,ho var så bli som ei sol og mer avslappa no en tidligere på dagen.No må du komme inn og sjå på lillesöstra di.Der inne låg mamma i senga,og ved siden av sto en kurv trekt med småblomstra töy.Tante ble med bort og der lå det minste ansiktet jeg noen gang hadde sett.Ja ho er veldig lita sa tante,men ho blir nok stor skal du sjå.Mamma skulle holde senga i 1 uke,så tante var der og ordna med alt som skulle gjörest.Når lillesöster skulle byttes på tok ho på seg et kvitt stort forkle.Da såg ho ut som ei sykesöster.Dagene gjikk,men ikke alt var som det skulle med lillesöster.Jordmora kom og ho tok henne med seg til doktor Berg...I all hast ble dem sent til Oslo(Rikshospitalet) og der ble lillesöster operert 5 dager gammel.Mamma var hjemme,så det var jordmor Astrid som fulgte med i flyet.Vi hadde ingen telefon den gangen,så närmeste telefon var hos Gjertrud og Ingvald oppå Klokset.Han kom med rapport 3 ganger i uka .Jeg var så spent ,men mest redd vordan det sto till.Huska jeg gjikk opp i vinduet oppe på loftsgangen og såg når han kom,om han var alvorlig i ansiktet.Kansje han kom med beskjed om att lillesöster var död.Da var det min feil for jeg ville jo ha en lillebror.Jeg hadde det ikke godt inne i meg,og ingen og prate med.Di voksne prata så vi ongan ikke skulle höre....Men en dag kom han og fortalte att mamma skulle få hente lillesöster.Pappa hadde kjöpt verdens fineste barnevogn,lys blå og med hjul som kunne tas av.Mamma fikk med seg Pappas tante Ester,for ho hadde vore i STORBYEN OSLO för.Tenk på lillejulaften kom dem hjem og jeg var så glad.Da hadde lillesöster vert helt alene uten mamma eller pappa i 2 mnd.Må bare få si att det er bedre i dag,no får foreldre og sösken vere mest mulig sammen med den nyfödde.Dagene gjikk og ble til år og no lillesöster fyller du 50 år.Bedre lillesöster kunne jeg ikke fått,har delt både sorger og gleder for det har vi hatt begge 2.Og det skal du vite,hadde aldrig villa bytta deg bort med en lillebror.Er litt lei meg for att jeg ikke fikk vere med i feiringa på 50 års dagen din,men vi får ta det igjen en annen gang vi....Stooor klem og gratulerer med dagen til verdens beste lillesöster fra ho storesöster som er så glad i deg.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Å så nydelig, sitter her med tårevåte øyne og ser alt for meg! Du er utrolig flink å skrive, jeg var med på hele reisen, skolen og redselen for at det man tenkte hadde noe å si for utfallet mht at hun ble syk. Men tenk så fælt, 2 måneder borte, utenkelig nå heldigvis. gratulerer med Inger Helene og gratulerer med flott blogg, Anne Bodil, legger meg til som følger! Klem, Marianne
SvarSlettSnufs...er forferdelig hvor brillene dugger i dag da...;) Men er kanskje lov å gråte litt når`n er blitt 50...;) Tusen takk kjære storesøstra mi.<3 Kunn ikke fått noen bedre storesøster jeg heller. Veldig glad i deg! Stor klem ! <3 :)
SvarSlettEt av mine fineste barndomsminner er da storesøstra mi kom hjem på besøk, å jeg fikk være med å trille tur med tantegutten min inni Eidsvågen. For da stoppet vi hos "Elling Langset" Der var det en glassdisk med mange forskjellige gotteri i...Lakrispiper, tåteflasker med drops, lakrissigaretter,karameller mm. Husker at jeg sto der å bare så...Å så fikk jeg kokosboller! Mmmm...det var himmelen på jord for ei lita jente! Da syntes jeg at jeg hadde værdens snilleste storesøster...å det hadde jeg jo også...<3 :)
SvarSlett