lørdag 18. september 2010

Skoleundersökelse....

Har tengt mye tilbake på den tida jeg var lita jente...Di förste åra på skolen var på Röd.En vitmala stor bygning med uthus(utedo).Lärer Angvik var den som var sjefen og bodde på skolen sammen med fru Anne ,eller Ane som vi sa.Ver höst var vi veldig spent,for da kom det ny lärer til småskolen.Det var ei fröken....Huska dem så godt alle sammen.Marit,Synnöve,Kari1  Kari 2 og Eidis Hansen.
.Men det jeg vil fortelle om i dag er skoleundersökelsen vi hadde ver höst.Vi var veldig spent på va som skulle hende.Först måtte vi inn til en söster med lyseblå kjol,hvitt forkle som det ikke var en eneste "rokke" på og en hvit hette på hodet.En stor vekt sto klar til og gå opp på.Huska det var veldig kaldt der vi sto med bar overkropp og i bare underboksa.Var ingen små truser den gangen....Nei noen store bokser som hadde strikk langt nede på låret,noen hadde lakseröd og noen lysblå.Så var det opp på vekta og etterpå måtte vi måle vor höy vi var.Jeg var nok ikke av di störste jentene,lita og tynn men det gjikk bra.Så stilte vi oss på rekke og rad,for no skulle vi inn til DOKTOR BERG...Var litt mer spent og nervös for det.No hadde det også blitt så kaldt att vi ble blå/lilla oppover lår og overkropp.Vi sto inne på matrialrommet som hadde linoleumsgolv,og veggene var full av kart over hele verden.I hyllene låg det kladdeböker ,blyanter og viskelär.Nok om det....No ropte DOKTOR BERG: versegod neste.Der satt han ved katetret,men var vanskeli og sjå han for piperöyken sto som en skjy runt hodet på han (ikke noe röykeforbud den gang)Han skulle först lytte på brystet,syntest det var rare greier med den svarte saken han hadde i begge örene og andre enden skulle han sette på meg og LYTTE...Ble undersökt både framme/bak.Så sa han GAP OPP og da ble jeg undersökt i halsen,klemte litt på halsen og til slutt dro han ut strikken på underboksa ,klemte litt på magen.Ja,ja trudde no jeg var ferdig,men den gang ei.No var det hörsel og synsundersökelse...Det foregjikk vel nesten slik som i dag ,så det behöver jeg ikke gå inn på.Men Så skulle vi ta PIRKE.....Söster satt der med noe som ligna på en gammeldags penn.Det hadde vi ivertfall grua oss nokka forferdelig til.Noen av di store barna hadde fortalt vor frykteli vont det gjorde,og att vi kunne hovne opp,og gjorde vi det ja da kom vi til og dö for da hadde vi noe som het TUBERKOLOSE.Bare namnet var skremmende  for en 7 års gammel 1 klassing.Den töffeste gutten holt på og svime,skal ikke nemne noe namn,men han tålte ikke doktor lokt sa han.Söster rensa underarma med noe som ikke lukta noe särlig godt...så sette ho penna i en flamme som var blåaktig,för ho tok gått tak i arma og rispa 2 små strek.Ikke så vont som jeg hadde trudd.No var jeg ferdig med  undersökelsen og glad var jeg.Men söster skulle komme tilbake etter noen dager og se om vi hadde hovna opp ....Jeg gjikk spent og kjikka ,og vi såg på armene til verandre....Kansje noen kom til og dö.Men söster kom tilbake og alle var frisk som en fisk.



Ja dette var et tilbakeblikk på  den gangen alt var så mye bedre.

PS .Blir så ivrig når jeg sitter her og opplever barndommen på nytt,så jeg håper dere unnskjylder både skrivefeil og att jeg noen ganger skriver på min dialekt.

2 kommentarer:

  1. Her er det ikke så vanskelig å kjenne seg igjen Anne Bodil, sjølv om det er 10 år mellom oss, så var dette slik eg skulle ha beskrevet det selv. Og jeg hadde også Synnøve og Eidis som lærere. Artig å sjå tilbake. Men var det så mye bedre den gang da ??

    SvarSlett
  2. Kjempeartig å lese syn`s i...:) Ja,det va grusomt kaldt og dr. Berg va no velsig "skummel" syntes i...veldig kor han brumla midt inne i piperøken.:)

    SvarSlett