Barndomsminner fra Ranvika....

No er det ei stund siden jeg var her inne.I dag vil jeg fortelle om fine minner fra Ranvika.Der var det min bestemor (mormor),bestefar(morfar)mine 3 tanter /3 onkler og mine 3 søskenbarn bodde.Måtte kjøre med buss ut dit,og det var en opplevelse bare det.Bussen brukte og stoppe på Tjelle og vente på att bussen fra Molde kom.Da var det noen som hadde vert i "byn" og handla.Dem hadde pynta seg til Moldeturen.Damene var nykrulla på håret og "sjifongskjerf" runt halsen,kappe og hansker og sko med hæl og ei lita veske med knepplås på arma.Mennene hadde dress,hatt og gabardinkappe med belte og en stor bag som var ruta og hadde glidelås.Der var det sikkert mye godt og fint som var innkjøpt i "Rosenes By"Men til slutt kom bestefar ut av bussen.Han var baker hos chistad og bodde på hybel i ukene.Han hadde en koffert med gråbrunt varetrekk på.Han var bestandig så bli og glad når han fikk sjå att i satt på bussen.Nei men e det ikke ho "Boda"som e her sa han.Alle prata om hva dem hadde kjøpt og om alt nytt dem hadde opplevd og hørt og en gang var det en som stabla pengesedler og rekna hvor mye penger han hadde igjen....jeg hadde sikkert ikke sett så mye penger på en gang,er sikkert derfor jeg husker det.Men endeli kom vi fram og bussen stoppa på "hjella" der skulle bestefar og jeg av.Jeg var så spent,for jeg visste att bestefar hadde noe med seg i kofferten.Men først måtte vi inn og hilse på alle,og "ete"mat.Men endeli kom stunda da kofferten skulle åpnes.Han hadde med Winerbrødskalka,sukkerkavring og brød.Så var øyeblikket jeg hadde venta på kommet.Han tok opp masse sjokolade og vi ongan sto forventningsfulle og kjikka på.Det var melkesjokolade og stratos.Vi fikk en stor sjokolade hver og vi takka, guttene bukka og jeg neia.Åhhh så godt det smakte,enda i dag er stratos sjokoladen den beste syns jeg.Så var det og gå ut og treffe tanter og onkler.Dem bodde nesten vegg i vegg så det var ikke lange biten og gå.Alle var så glad for og sjå meg igjen.Jeg var den eneste jenta,helt til Bente og Inger Helen ble fødd ,så jeg ble vel litt bortskjemt kansje.Mine søskenbarn var så snill,fikk låne lekene som dem hadde og vi tegna og lekte masse.  Bestemor huska jeg laga verdens beste kjøttkaker og så hadde ho gresskarsylte til(det var så godt)Da jeg ble voksen skulle jeg også vere like flink,kjøpte inn gresskar og fulgte oppskrifta,men det ble ikke slik som bestemors og barndommens minner. Ho brukte også og lage hvalbiff.Det hadde vi skjelden hjemme ,så når jeg var på besøk skulle vi ha det sa bestemor for jeg måtte få det jeg likte  så lita og tynn jeg var.Frukosten var noe jeg grudde meg til hver gang.Når jeg kom ned fra "jomfruburet) det var mitt soverom,da sto det pådekt på bordet klart til servering. Der sto det største melkeglaset jeg noen gang hadde sett,og jeg som ikke likte melk. Det var ikke noe kald kjøleskapmelk nei,den var varm og oppe på kanten låg et tynt lag av fløte."no må du ete og drikke opp melka di så du blir stor og døkti" sa bestemor.Jeg satt der vel og lenge,men den gangen hadde vi respekt for di gamle og jeg turte ikke si at melk var det verste jeg visste.Noen ganger gjikk bestemor ut en tur og da var jeg snar og tømte melka ut i utslagsvasken .Da ho kom inn igjen og fikk sjå att all melka var borte ble ho så glad og sa att jeg var så flink.Jeg hadde dårlig samvittighet for jeg hadde lurt henne slik.Men av og til måtte jeg drikke litt,og da holdt jeg pusten og drakk til jeg ville spy.Noe som jeg likte veldi godt var sukkerkavring.Jeg slo kaffe på et tefat,la sukkerkavringen i så den fikk bløte seg litt opp og smurte hjemmelaga smør og sukker på.Du verden så godt det var.Tante ,onkel og et av søskenbarna mine bodde i andre enden av huset og der var det bestandi mye folk som var innom .Det var et lite kjøkken ,men du alverden så mye folk det satt runt det bordet.Det var bestandi så koselig der.Bestemor hadde et orgel i stua og det fikk jeg spille på noen ganger,men da bestemor tok seg tid til og komme inn og sette seg ved orglet da  var det spennende.Åhhh tenk om jeg kunne spille slik...Ho spilte og sang så fint,men det var mange sørgelige sanger.En sang jeg husker godt "en sal på hospitalet" da begynte jeg nesten og gråte,men bestemor sang for full hals og såg ikke at jeg satt der med tårer i øyekroken.   På søndagen skulle vi pynte oss og gå tur. Finkjolen og hårsløyfa kom på,guttene fikk på seg gabardinbukse  og fin skjorte.Det var så kjekt,vi møtte andre familier og di voksne hadde all verden tid til og slå av en lang prat.det var ikke så mange biler i Ranvika den gangen,men onkelen min hadde en lastebil.På sommeren huska jeg han hadde på en presenning over lasteplanet så det ble som et tak og sette benker ved kantene og så kjørte vi på tur(nesten hele bygda)Huska det var så rart og gå tur for midt på veien var det gress og blomster,på kantene spor som bilene skulle kjøre etter.På siden av vegen var det "stabbesteiner" og dem brukte vi og sitte på og kvile oss når vi hadde gått ei stund.Noen ganger var det Basar på Bedehuset .Det var stas,tenk om vi vant hovedgevinsten?det brukte helst og vere en kjempestor fruktkorg,som var trekt med krepp papir og pynta med papir roser.Men nesten alltid var det en gammel mann eller dame som vant den....En av tantene mine vaska på skolen,og noen ganger fikk jeg vere med henne og vaske.Jeg var sikkert mer i veien en til hjelp,men tegne på tavla det fikk jeg.Så måtte vi bere inn ved til neste dag,en stor vedovn sto i kroken .tante måtte tidlig opp og fyre i ovnen så det ble varmt til skolebarna kom.Hun hadde også fjøs og melkekjyr.På sommeren var kjyrne på setra,og det var stas når jeg fikk vere med opp dit.Tante,søskenbarnet mitt og jeg dro opp på setra på sen ettermiddag.Tante melka kjyrne og vi lekte ute.men på kvelden kosa vi oss med god mat,Tante hadde rømme der oppe som ho hadde ordna sjøl.Rømme med flatbrød i  hmmm så godt.En gang jeg aldri glemmer var da ho hadde tatt med seg potetball som ho skulle steke på panna.Vi sette oss ned glad og fornøyd , spiste og prata og hadde det så koselig.Plutselig ble søskenbarnet mitt veldig sjuk.Han hovna opp i munn og svelg.Du verden så redd jeg ble.Hadde aldrig sett noe slik før,og jeg trudde han kom til og dø....Da kom tante på att kvelden før hadde ho stekt egg på panna,og så hadde ho sikkert ikke vaska den.Han var alergisk for egg og så lite skulle til.Men han kom seg igjen etter ei stund.Vi skulle ligge over til neste morgen,og da tante var ferdig med og melke og slippe kjyrne ut på morran tok ho på seg "børtreet"over skuldrene og hengte 2 tunge melkespann på.Da var det tid for hjemoverturen.Vi brukte og sette oss på en stein som vi kalte for "kvilarn"da hadde vi gått halve veien.Det gjorde vi både når vi gjikk opp og ned.Alf Prøysen skrev om og ha et syssjenban på Gjøvik...Men jeg hadde 3 i Ranvika.Mange gode minner derfra ...og vil takke for att dere var så snille med meg.Desverre så har en av dere gått bort.Magnar døde for noen uker siden bare 63 år gammel.Han og May-Britt var her hos oss i fjor sommer,vi prata mye om barndommen og huska mange episoder som vi lo godt av....Blir litt rart og komme i Ranvika no,men om Magnar og latteren hans er borte har jeg  heldigvis 2 igjen.    Dette var noen ord om barndommens glade dager......

                  Hilsen fra ho Anne Bodil

,